Styrkeprøven 2016

IMG_3690

I fjor deltok jeg å syklet Eidsvoll-Oslo under Styrkeprøven, den var da på 63km og det klarte jeg på 3:16 og var knall morro.

I år var det påan igjen, jeg stilte til start sammen med en haug av andre fra Atea, Startskuddet gikk og vi dro avgårde i samla flokk.. til vi var på andre siden av brua, der forsvant den ene etter den andre. Jeg valgte å ikke starte for hardt, så jeg holdt følge med noen kollegaer som ikke hadde så hastverk. Etterhvert fikk jeg opp varmen i kroppen og jeg tråkket på litt mer og følte jeg kom opp i en god fart. Den nye sykkelen med 26″ hjul var ikke bare raskere å sykle på, den var også knallgod å sykle på, bedre komfort og i godt driv følte jeg at dette gikk unna.. helt til jeg hørte summingen bak meg og ei dame som ropte «Hold høyre… Hold Høyre», og kort tid etterpå kom det et tog av kvinner susende forbi, plutselig følte jeg at jeg stod stille, men neida, 32 stod det på displayet, og siden det allerede hang på noen mannfolk fra Atea bak disse damene var det like greit å ikke henge seg på de.
IMG_3702Jeg tråkket på videre og tok igjen noen andre som jeg holdt følge med. I år som i fjor sparte jeg på batteriet, dvs jeg holdt stort sett en hastighet mellom 27-29 og motor hjelpen slutter å virke når jeg passerer 25 km/t så det var ikke mye motor som ble brukt, kun opp de bratte bakkene kom den til hjelp. Men motoren hjelper ikke så mye at jeg ikke trenger å trø selv, jeg må fortsatt tråkke hardt på for å komme opp.

Ved Kløfta kjente jeg at kreftene begynte å ta slutt, jeg trengte næring, og der stod Cecilie å viftet med en vaffel, jeg rakk ikke å stoppe der, men fikk vaffelen servert rett i fanget, helt perfekt, den smakte fantastisk, det ga meg energi til å tråkke på videre.

13502888_10157083251370301_8618861688208965336_oFørste stoppen var som avtalt ved Ateas «Vaffelsving». Her stod Helle og jentene å tok i mot meg med vaffler og sjokolade, og en god slurk med cola, en skikkelig energi boost.
Jeg ble nok stående litt lenge stille, for når jeg satte avgårde igjen kjente jeg det gjorde vondt i knærne, men det varte bare et par km så ble det bedre igjen. Bakken opp fra Olavsgård, mot Djupdalstoppen, den var skikkelig seig og tok mye krefter og mye strøm, men nå var det bare å cruise nedover Østre Aker trodde jeg, men det strekket var tungt det også, så det var en god følelse når jeg syklet over målstreken og fant ut at jeg i år hadde klart det på 2:37 i år, distansen i år var 62km ca, men jeg må si at sykkelen fungerte glimrende å opptreningen i forkant har fungert veldig bra. dette var gøy i år igjen. Kvelden gikk med på AfterBike hos Atea på Bryn.

Resten av sommeren kommer også til å gå med på mange flere sykkelturer. Håper også å få satt sammen en dronevideo av meg på sykkelen. 🙂

 

IMG_3248

Sykkelen jeg bruker er en
HPVelotechnik Scorpion FS 26″
Produseres i Tyskland
Leverandør i Norge er Bardum AS
Motorsystemet er fra GoSwissDrive og er på 500 watt, batteriet er på 36V.
Sykkelen er et fantastisk aktivitetshjelpemiddel, uten denne hadde jeg ikke kommet meg så mye ut og aktiviteten hjelper på formen min også.
Sykkel er skikkelig vanedannende 😉

 

God tur!

 

Kortidsminne etter hjerneslag

Jeg skulle egentlig ha skrevet om dette tidligere, men jeg glemte det 😉

For mange slagrammede er det et problem at hukommelsen blir dårligere, dette kjenner jeg selv på også, men vi prøver gjerne å gjemme det og bortforklare det, men sannheten er at dette problemet er nok en følgeskade av hjerneslaget..
Det finnes løsninger som kan hjelpe en i hverdagen… Les videre

Kampen mot Fatique

Fatique er noe som rammer flere pasientgrupper, slagrammede, kreft, med flere.. Fatique går på manglende energi, energi til å holde ut i hverdagen, energi til å være sosial eller arbeide. For noen kan det å stå opp og få i seg frokosten være nok til at en er tom for energi resten av dagen. Noen holder ut lengre. Mens noen igjen velger å trosse dette og skjuler hvor slitne de er og presser seg, helt til de når kjelleren og alt sier stopp, da tar det lang tid å komme seg igjen. 

Ofte blir personen sett på som lat, slapp, giddalaus. Noen sier det å til dem at de er dette, hvor sårende er ikke dette for en person som ikke kan noe for det? Men Fatique er ikke så godt kjent blandt befolkningen. Pårørende burde i hvertfall blitt kurset i dette slik at de forstår hvorfor personen plutselig trenger en ekstra pause eller ikke orker å gjøre alt der og da.

Jeg har også kjent på dette og følt på hvordan energien kan være på topp i ene øyeblikket, og borte i neste. Det som har holdt meg oppe og gitt meg energi til å gjøre alle de sprellene jeg har gjort er jeg overbevist om at kommer fra sykkelen og turene mine på den. Der har jeg fått både mosjon og styrket psyken min. 

Turene på sykkelen har gitt meg muligheten til å bruke flere av sansene mine. Jeg har fått stimulert synet, trening i oppmerksomhet, luktene av sjø, skog, og sommer, kjenne varmen på kroppen, få brukt kroppen skikkelig og bli god og svett igjen, se på folkemengden, treffe kjente, bli kjent med ukjente, alt dette på grunn av en sykkel. Helt fantastisk, men en må kanskje ha mistet denne muligheten, få så fått den tilbake, for å se på det fra min vinkel og sette så pris på det. 

Hadde det ikke vært for Atea og sykkelen jeg fikk av dem så hadde jeg ikke fått smakt på disse gledene, så jeg er evig takknemmelig for muligheten de ga meg. I dag kan slagrammede og andre diagnoser søke om sykkel fra hjelpemiddelsentralen, noe jeg anbefaler alle jeg prater med om å gjøre.

Jeg er overbevist om at syklingen ute om sommeren og i treningssalen om vinteren har holdt min fatique på avstand. I hvertfall delvis. Jeg skulle så gjerne hatt flere timer i døgnet, i hvertfall på slike dager som dette med strålende sol og 22 grader. Skulle gjerne syklet hele dagen ute i sola å samlet energi. Får jo satse på at sommeren blir lang og varm slik at det blir mange ture.☀️

Kan du tenke deg noe bedre sted å samle tankene og søke ro enn på et sted som dette? Bildet er tatt i Kristiansand, og selv om jeg er født og vokst opp her, har jeg aldri før vært på dette stedet, balsam for sjelen.

Føler du deg tom, utslitt og tiltaksløs, prøv å kom i gang med en aktivitet som gir deg glede, og gi det en sjangse, det er grisetungt i starten, men så blir det bare lettere og lettere.

Bor du i Kristiansand og sykler og har lyst til å slå følge på turer, ta kontakt så kan vi få til noen turer sammen. 

Har du venstre side lammet og ønsker å prøve sykkel, ta kontakt så kan du få prøve min, jeg hjelper deg gjerne i gang. Om du så bare skulle lure på noe, ta kontakt.


Med dette ønsker jeg dere gode turer og lykke til i kampen mot fatiquen! 👍

Youtube kanal for mine videoer.

youtubeHei, for en tid tilbake startet jeg en video kanal på youtube. Her legger jeg ut div videoer fordelt på flere spillelister, listene er som for eksempel:
Sykkelvideoer – Her legges det ut videoer fra sykkelturer jeg/vi har, både innland og utland. Neste år skal det komme ut flere videoer da jeg skal ordne meg en gimbal som vil gi bedre og mer stabile videoer. Gleder meg til å teste ut dette. og igjen legge ut klipp fra mine turer 🙂

Dronevideoer – Her legger jeg ut klipp som jeg filmer når jeg flyr drona, både fra oppdrag og privat.

Reklame og annonse videoer – Her vil jeg legge inn de videoene jeg lager som er ment som reklame eller til annonser.

Jeg hadde satt stor pris på om du ville abonnere på kanalen min, da får du et lite notis når det dukker opp nye videoer. For å abbonere, trykk på denne Linken og trykk på den røde Abonner knappen.  Da vil du være blant de første som får se mine nye videoer etterhvert som jeg publiserer dem.

Jeg lager også videoer på bestilling, så har du en video som ligner på noen av de som jeg har liggende her, så er det bare å ta kontakt så kan vi prate om det 🙂

Forøvrig ønsker jeg deg en fortsatt strålende dag.

Husk! Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

Og.. du har ikke feilet før du gir opp å prøve en gang til.

Slagrammet, hverdagsliv og jobb, status 5 år etter.

For 5 år siden falt alt i grus for oss, vi ble en slagrammet familie. Jeg fikk hjerneblødning/slag og familien ble pårørende til en slagrammet. Hvordan skulle fremtiden bli? Standard spørsmål ved intervju er ofte, «hvor ser du deg selv om 5 år?». Har du tenkt på dette noen gang?, hva gjør du om 5 år? og hva skal du ha gjort i løpet av disse 5 årene? Hva hadde du sett for deg om du lå lam i ei sykeseng og familien stod rundt deg og ikke ante hva fremtiden ville bringe?
Les videre